10km i 150 grader

Mamma og pappa er i Dubai, og blant annet betyr det at jeg får barnevaktshjelp til trening. I går var jeg helt alene i gymmet, verken Kaia eller andre kunder var der, og det var så digg. Jeg tok meg selv i å tenke at det jeg holdt på med var slitsomt, men måtte si til meg selv at jeg i alle fall ikke hadde noe annet enn min egen utmattelse å tenke på.

Og apropo tomt gym og utmattelse. I dag var gymmet fullboket på morgenen, så siden jeg ville trene før vi dro på stranda fikk det bli en løpetur i stedet. Sist uke løp jeg ute, men startet etter at klokken hadde passert 9, og da var det så varmt ute at jeg holdt på å dævve. Okei, kanskje ikke det da, men jeg kjente jeg heller skulle ha løpt innendørs. Så da jeg i dag startet 7.30 trodde jeg at jeg skulle slippe unna den verste varmen, men der tok jeg sannelig feil gitt!

Det kan ha å gjøre med at det ble mye trening sist uke, ref. forrige blogginnlegg, eller at jeg ikke hadde spist på forhånd (jeg gjorde jo aldri det i gamledager, men nå har jeg blitt vandt til å ha frokost i magen før jeg trener), men uansett gjorde i alle fall ikke varmen det bedre. Jeg hadde lyst til å stoppe flere ganger, men hadde jo løpt så langt hjemmerfra at det ville ta en liten evighet å gå hjem igjen. Dessuten ville det jo være like varmt å gå omtrent, så jeg bet tenna sammen og labbet av gårde. Da jeg kom halvveis kjøpte jeg en flaske vann, og det hjalp med litt avkjøling fra ACen i butikken, samt litt væske i kroppen. Jeg kom meg omsider hjem, og konkluderte med at så lenge jeg ikke kommer meg ut tidligere så får jeg holde langdistansene mine til mølla enn så lenge.

God natt!